Et rør som skal isoleres på nytt, et gammelt vinylgulv som skal rives eller en teknisk sjakt som åpnes etter en vannskade kan være nok til å utløse krav om kartlegging. Spørsmålet om når kreves asbestsanering handler ikke bare om byggets alder. Det handler om risikoen for at asbestfibre frigjøres når materialer bearbeides, skades eller fjernes.

Asbest er ikke farlig fordi det finnes i et bygg. Faren oppstår når fibrene kommer ut i luften og kan pustes inn. Derfor skal tiltakene vurderes før rivning, rehabilitering, reparasjon eller skadeutbedring starter. For eiere, forvaltere, entreprenører og forsikringsselskaper er tidlig avklaring avgjørende. Det forebygger eksponering, stans i prosjektet og unødige kostnader.

Når kreves asbestsanering?

Asbestsanering kreves når asbestholdige materialer skal fjernes, eller når arbeidet kan føre til at asbestfibre frigjøres. Det kan være ved demontering, kapping, boring, sliping, riving eller rengjøring etter skade. Også materialer som er skadet av vann, brann eller mekanisk påkjenning kan kreve sanering, selv om det opprinnelig ikke var planlagt noe inngrep.

Det er ikke tilstrekkelig å vurdere materialet med øyet. Mange asbestholdige produkter ligner moderne og ufarlige alternativer. Ved mistanke bør materialet holdes urørt til det er undersøkt av fagpersonell. En prøveanalyse eller en bygningskartlegging gir grunnlag for å velge riktig metode og omfang.

Særlig bygninger oppført eller rehabilitert før asbest ble forbudt i Norge, må vurderes nøye. Asbest ble brukt bredt i byggematerialer på grunn av egenskapene mot varme, brann og slitasje. Det kan fortsatt ligge skjult i konstruksjoner som har vært i daglig bruk i flere tiår.

Situasjoner som ofte utløser behov for sanering

Ved planlagt oppussing er det vanlig å oppdage asbest først når eldre overflater eller tekniske installasjoner skal åpnes. I skadesaker kommer utfordringen ofte akutt. En vannskade kan for eksempel gjøre himlingsplater, rørisolasjon eller gulvbelegg ustabile. Etter brann kan materialer være sprukket, sotpåvirket eller delvis løst, og oppryddingen må da planlegges med asbesthensyn.

Det er særlig grunn til å stanse opp i disse situasjonene:

  • Rivning eller ombygging av bygg og bygningsdeler fra perioden før asbestforbudet.
  • Arbeid på rør, ventilasjonskanaler, kjeler, tekniske sjakter og isolerte installasjoner.
  • Fjerning av vinylfliser, gulvbelegg, lim, avrettingsmasser, himlingsplater eller fasadeplater.
  • Vann-, brann- eller stormskader som har ødelagt eller forskjøvet eldre byggematerialer.
  • Boring, kapping eller annen bearbeiding i materialer med ukjent innhold.

Listen er ikke uttømmende. Asbest kan forekomme i blant annet pakninger, fugemasser, brannisolering, eternittplater, rørbend, lim og enkelte elektriske installasjoner. Hvilke materialer som må undersøkes, avhenger av byggets alder, tidligere ombygginger og hva som faktisk skal gjøres.

Kartlegging før arbeid er en nødvendig sikkerhet

Før et prosjekt starter, må byggherre og virksomheter som planlegger arbeid i eldre bygg vurdere om det finnes helse- og miljøfarlige stoffer. Ved mistanke om asbest er kartlegging første praktiske steg. Kartleggingen skal være relevant for det konkrete arbeidet. Skal bare én vegg åpnes, er behovet et annet enn ved totalrehabilitering av et bygg.

En god kartlegging peker ut hvor det kan forekomme asbest, hvilke materialer som bør analyseres, og hvordan risikoen skal håndteres. Den gjør det mulig å skille mellom ordinære rivearbeider og arbeid som må utføres som asbestsanering. Dette er viktig for både fremdrift, tilbudsgrunnlag og HMS.

Det kan være fristende å starte med rivingen og «se hva som dukker opp». Det er en dårlig løsning. Hvis det senere påvises asbest, kan arbeidet måtte stanses, området sikres og allerede spredt støv håndteres som mulig forurensning. Kostnaden ved å kartlegge på forhånd er normalt langt lavere enn konsekvensene av å oppdage forholdet for sent.

Hvem kan utføre asbestsanering?

Arbeid som innebærer risiko for asbesteksponering er strengt regulert. Virksomheten som utfører saneringen må ha nødvendig tillatelse fra Arbeidstilsynet for arbeid med asbest. Arbeidet skal planlegges, meldes og gjennomføres med egnede metoder, opplæring, personlig verneutstyr og tiltak som hindrer spredning av fibre.

Dette betyr at vanlig rivemannskap eller vaktmestertjeneste ikke skal fjerne mistenkte asbestmaterialer på egen hånd. Det gjelder også når mengden virker liten. Risikoen avgjøres ikke bare av arealet, men av materialets tilstand og arbeidsmetoden. Et lite inngrep med kapping eller brekking kan frigjøre fibre i et lukket rom.

En profesjonell sanering omfatter normalt avgrensing av arbeidsområdet, kontrollert demontering, støvreduserende tiltak, forsvarlig emballering og levering som farlig avfall. Etterarbeidet er like viktig som selve fjerningen. Området må rengjøres slik at det er klart for neste faggruppe eller normal bruk.

Skadehendelser krever rask vurdering

Ved vannskade, brannskade eller annen akutt hendelse er det ofte behov for rask innsats. Samtidig må ikke tempo gå på bekostning av sikkerheten. Hvis skaden berører eldre materialer, bør området vurderes før tørking, riving eller tekniske tiltak settes i gang.

Ved vannskade kan for eksempel en fuktig gulvkonstruksjon med eldre belegg kreve en annen håndtering enn et moderne gulv. Etter brann kan asbestholdige plater eller isolasjon være svekket, slik at adgang og opprydding må begrenses til nødvendige fagpersoner. I slike saker er koordinering viktig: skadebegrensning, prøvetaking, sanering og gjenoppbygging må henge sammen.

SEAS AS bistår i krevende skade- og saneringssaker der kartlegging, sikker gjennomføring og videre istandsetting må koordineres. Med erfaring fra både akutte skader og planlagte tiltak kan arbeidet tilpasses bygget, skadens omfang og kravene til drift.

Ikke all asbest må fjernes umiddelbart

At asbest er påvist betyr ikke automatisk at alt må rives ut samme dag. Materialer som er hele, innkapslet og ikke skal bearbeides, kan i enkelte tilfeller bli liggende. Da må forholdet dokumenteres, og fremtidige arbeider må planlegges slik at materialet ikke forstyrres.

Dette er en vurdering som må gjøres konkret. Et helt eternittak eller en isolert installasjon i et avstengt teknisk rom har en annen risikoprofil enn løse plater i en kjeller som brukes daglig. Dersom bygget skal rehabiliteres, eller materialet har skader, vil fjerning ofte være den riktige løsningen.

Forvaltere bør også tenke langsiktig. Dokumentasjon om hvor asbest finnes, reduserer risikoen for at driftspersonell, leietakere eller innleide håndverkere uforvarende starter arbeid i utsatte områder. Det gir bedre kontroll ved senere vedlikehold, lekkasjer og ombygginger.

Slik bør ansvarlig eier eller entreprenør gå frem

Når det oppstår mistanke, bør arbeidet i det aktuelle området stanses til forholdet er avklart. Ikke prøv å rive av en bit for egen hånd, støvsug med vanlig støvsuger eller fei opp støv fra et mulig asbestholdig materiale. Slike handlinger kan spre fibre og komplisere situasjonen.

Bestill i stedet en faglig vurdering og eventuell prøveanalyse. Dersom asbest påvises, må saneringen planlegges av en virksomhet med riktig tillatelse og kompetanse. Informer også berørte brukere, driftspersonell og entreprenører om avgrensninger på en saklig måte. God informasjon skaper ro og hindrer at noen går inn i området eller fortsetter arbeid som kan medføre eksponering.

Når saneringen er gjennomført, bør dokumentasjonen arkiveres sammen med øvrig FDV- og skadedokumentasjon. Den er nyttig ved videre rehabilitering, forsikringsoppgjør, salg og fremtidig drift av eiendommen.

Asbest krever ikke panikk, men det krever riktige beslutninger tidlig. Ved usikkerhet er det tryggeste tiltaket å la materialet ligge urørt og få en faglig vurdering før arbeidet fortsetter.