En vurdering av luktfjerning med ozon starter aldri med ozongeneratoren. Den starter med lukten, bygget og årsaken. Røyklukt etter brann, kjellerlukt etter fukt, lukt fra avløp, mugg, skadedyr eller biologisk materiale krever ulike tiltak. Ozon kan være et effektivt virkemiddel i riktig sak, men det erstatter ikke rengjøring, fjerning av skadet materiale eller utbedring av fukt- og ventilasjonsproblemer.

For eiendomseiere, forvaltere og driftssjefer handler en god luktbehandling om mer enn at rommet lukter bedre ved overlevering. Målet er å fjerne eller redusere luktkilden slik at inneklimaet kan brukes normalt over tid. Det krever faglig vurdering før, under og etter tiltaket.

Hvorfor lukt må undersøkes før ozonbehandling

Lukt er et symptom. Den forteller at flyktige forbindelser, partikler eller mikrobiell aktivitet fortsatt er til stede i eller rundt bygget. Etter en brann kan sot og røykpartikler ha trengt inn i isolasjon, treverk, tekstiler, ventilasjonskanaler og hulrom. Etter en vannskade kan lukt skyldes fukt i konstruksjoner, muggvekst eller organisk materiale som ikke er fjernet.

Dersom årsaken fortsatt er aktiv, vil lukten ofte komme tilbake. Et typisk eksempel er en kjeller med mugglukt der fukten fortsatt trekker inn gjennom vegg eller gulv. Ozon kan redusere selve luktopplevelsen, men vil ikke stanse fukttilførselen. Det samme gjelder avløpslukt, døde skadedyr i konstruksjonen eller fett- og matos i ventilasjon fra kjøkken og serveringslokaler.

En befaring må derfor avklare hvor lukten sitter, hva den skyldes, hvor stort omfanget er og hvilke materialer som er berørt. I større skadesaker vurderes også sammenhengen mellom rengjøring, rivning, tørking, ventilasjon og luktbehandling. Dette gir et tiltak som faktisk løser problemet, ikke bare demper det midlertidig.

Når er luktfjerning med ozon aktuelt?

Ozon brukes i saneringsarbeid fordi gassen reagerer med mange luktstoffer. Under kontrollerte forhold kan den bidra til å oksidere forbindelser som blant annet oppstår etter røyk, tobakk, enkelte biologiske lukter og gammel innestengt lukt. Behandlingen kan være relevant når hovedkilden er fjernet, overflater er rengjort og lokalene er klargjort for videre sanering.

Ved brannskader er ozon ofte ett av flere tiltak. Først må sot, aske og forurensning fjernes med riktig metode. Materialer som holder på sterk lukt, kan måtte saneres, kapsles inn eller skiftes ut. Deretter kan ozonbehandling være aktuelt for å redusere restlukt i rom, inventar eller områder som er vanskelige å nå med ordinær rengjøring.

Ved lukt etter vannskade avhenger vurderingen av skadeforløpet. Er det påvist mikrobielle skader, må fuktårsaken stanses, konstruksjonen tørkes og skadde materialer håndteres før luktbehandling vurderes. Å behandle et fuktig og muggbelastet område med ozon uten å fjerne årsaken er ikke faglig forsvarlig.

Ozon kan også være relevant etter sanering av lukt fra skadedyr, ved vedvarende lukt i tomme lokaler eller som en avsluttende del av et kontrollert saneringsløp. Metoden er derimot sjelden førstevalget ved lukt som kan løses med kildekontroll, grundig renhold, ventilasjonsrens eller utbedring av tekniske feil.

Risiko og HMS ved ozonbehandling

Ozon er en reaktiv gass og skal ikke behandles som vanlig romluft. Konsentrasjoner som brukes til luktbehandling, kan være helseskadelige. Mennesker, dyr og planter skal derfor ikke oppholde seg i området under behandling. Lokalene må sikres, merkes tydelig og holdes avstengt til behandlingen er avsluttet og nødvendig utlufting er gjennomført.

Dette er særlig viktig i bygg med fellesarealer, hotellrom, treningssentre, kontorer, skoler og helse- eller omsorgslokaler. Her må tiltaket planlegges slik at ingen får tilgang til området, og slik at ozon ikke sprer seg til tilstøtende rom gjennom åpne dører, sjakter eller ventilasjon.

Materialer må også vurderes. Ozon kan påvirke enkelte gummityper, plastmaterialer, elastomerer, overflatebehandlinger og elektriske komponenter ved feil bruk eller unødvendig høy belastning. I et teknisk rom, et serverrom eller et lokale med mye sensitivt utstyr er dette en vesentlig del av beslutningsgrunnlaget. Det er ikke nok å vite at lukten er plagsom. Man må vite hva rommet inneholder og hva behandlingen kan påvirke.

En forsvarlig behandling omfatter planlegging av romvolum, eksponeringstid, avsperring, ventilasjon og kontroll før lokalene tas i bruk igjen. Ved komplekse skader bør tiltaket inngå i en dokumentert saneringsplan, særlig når saken håndteres mot forsikring eller gjelder bygg med mange brukere.

Vurdering av luktfjerning med ozon i ulike skadesaker

Brann- og røykskader

Røyklukt er ofte sammensatt. Den kan sitte i overflater, støv, ventilasjonsanlegg, tekstiler, isolasjon og inventar. En ozonbehandling uten forutgående rens gir ofte et svakt eller kortvarig resultat. Ved omfattende brannskader må sanering og luktbehandling sees i sammenheng med skadeomfanget i hele bygget, ikke bare i rommet der lukten er sterkest.

Vannskade, fukt og mugg

Her er årsakskontroll avgjørende. Fuktmåling, tørking og vurdering av konstruksjoner må komme før luktbehandling. Dersom lukten skyldes mugg eller nedbrutt materiale bak vegger, under gulv eller i isolasjon, må de berørte materialene håndteres. Ozon er ikke en erstatning for nødvendig rivning eller utbedring.

Ventilasjon og virksomhetslukt

Lukt fra ventilasjon kan skyldes støv, fett, fukt, mikrobiell vekst, feil luftbalanse eller forurensning som trekkes inn utenfra. I kaféer, treningssentre, hoteller og andre bygg med høy belastning kan rengjøring av ventilasjonsanlegg være mer treffsikkert enn rombehandling med ozon. Dersom lukten ligger i kanalnettet, må den behandles der den oppstår.

Skadedyr og biologisk lukt

Lukt fra døde gnagere, ekskrementer, fugl eller annet biologisk materiale krever trygg fjerning og rengjøring først. Deretter kan luktbehandling vurderes som et avsluttende tiltak. Hvis lukten kommer fra et lukket hulrom, må man samtidig vurdere om kilden er tilgjengelig, eller om konstruksjonen må åpnes for å oppnå et varig resultat.

Slik vurderes riktig tiltak

En faglig vurdering begynner med kartlegging på stedet. Luktens karakter, plassering, intensitet og utvikling gir nyttig informasjon, men må vurderes sammen med skadehistorikk og byggtekniske forhold. Når oppstod lukten? Har det vært brann, lekkasje, avløpsstans eller skadedyr? Er lukten konstant, eller varierer den med temperatur, fuktighet eller ventilasjonsdrift?

Deretter vurderes materialene og spredningsveiene. Porøse materialer som tekstiler, plater, isolasjon og tre kan holde på lukt på en annen måte enn flis, metall og tette malte flater. Ventilasjonsveier, sjakter, himlinger og hulrom kan føre lukten videre til rom som tilsynelatende ikke er skadet.

På bakgrunn av dette velges tiltak. I noen tilfeller er grundig rengjøring og ventilering tilstrekkelig. I andre saker trengs kombinasjoner av overflaterens, ventilasjonsrens, fuktutbedring, utskifting av materialer og kontrollert ozonbehandling. Det riktige tiltaket er det som tar årsaken, beskytter bygget og gjør lokalene klare for normal bruk.

Dokumentasjon og kontroll etter behandling

Når luktsanering inngår i en skade- eller forsikringssak, bør arbeidet dokumenteres. Det omfatter blant annet hva som var årsaken til lukten, hvilke områder som ble berørt, hvilke tiltak som er utført og hvilke begrensninger som eventuelt gjenstår. Dette er viktig for eier, bruker, forvalter og forsikringsselskap.

Etter ozonbehandling må lokalene luftes ut og kontrolleres før de tas i bruk. Luktevurderingen bør gjøres når rommet har stabilisert seg, ikke bare umiddelbart etter utlufting. Dersom det fortsatt er lukt, må man tilbake til årsaksanalysen. Vedvarende lukt betyr ofte at en kilde, en konstruksjon eller en spredningsvei ikke er fullt ut håndtert.

SEAS AS arbeider med luktsanering som del av et større skade- og vedlikeholdsløp. Erfaring fra brann, vannskader, mugg, ventilasjon og krevende bygningsmiljøer gjør det mulig å vurdere når ozon er riktig, og når andre tiltak må prioriteres først.

En god luktbehandling skal tåle at lokalene tas i bruk igjen. Når lukten kommer tilbake etter dager eller uker, er det sjelden et tegn på at det trengs mer parfyme eller en ny runde med maskin. Det er et tegn på at årsaken må undersøkes grundigere.