En røyklukt som sitter igjen etter brann, kjellerlukt etter vannskade eller vond lukt fra ventilasjonen blir sjelden borte med parfyme, overflaterengjøring eller en maskin satt i et rom over natten. Spørsmålet er derfor ikke bare luktsanering eller ozonbehandling, men hva som faktisk skaper lukten, hvor den har satt seg, og hvilke tiltak som fjerner årsaken.
For eiere, forvaltere og driftssjefer handler dette om mer enn trivsel. Vedvarende lukt kan være et tegn på fukt, mikrobiell vekst, brannrester, forurensning i ventilasjon eller mangelfull rengjøring etter en skade. Feil tiltak kan forsinke gjenåpning, gi misfornøyde brukere og føre til at arbeidet må gjøres på nytt.
Lukten peker ofte på en skade eller forurensning
Lukt består av flyktige stoffer som frigjøres fra materialer, overflater eller luft. Når luktstoffene har trukket inn i gips, isolasjon, tekstiler, treverk, inventar eller ventilasjonskanaler, er problemet ikke løst før disse stoffene er fjernet, brutt ned eller stengt inne på en faglig forsvarlig måte.
Det gjelder særlig etter brann. Røykpartikler kan legge seg dypt i porøse materialer og spre seg via ventilasjon, sjakter og åpne konstruksjoner. Ved vannskader kan en muggen eller kjellerpreget lukt komme fra fuktige materialer, soppvekst eller organisk forurensning. Lukt fra avløp, dyr, matproduksjon, olje eller skadedyr krever på sin side helt andre tiltak.
En luktbehandling som ikke tar hensyn til kilden, gir ofte bare en kortvarig forbedring. Når temperatur, luftfuktighet eller ventilasjon endrer seg, kommer lukten tilbake.
Hva er luktsanering?
Luktsanering er et samlet fagarbeid for å finne, fjerne og behandle kilder til uønsket lukt. Ozon kan inngå som ett av flere virkemidler, men er ikke selve definisjonen på luktsanering.
Arbeidet begynner med kartlegging. Det må avklares når lukten oppstod, hvilke rom som er berørt, om den er sterkest på bestemte tidspunkter, og om den følger ventilasjon, fukt eller bruk av lokalet. Ved skader vurderes også materialer, konstruksjoner og mulig spredning til tilstøtende arealer.
Deretter velges tiltak ut fra skadebildet. Det kan innebære fjerning av skadet materiale, grundig rengjøring av flater, støvsuging med egnet filtrering, rensing av tekstiler og inventar, behandling av ventilasjon eller tørking av konstruksjoner. Etter brann kan det være nødvendig med spesialrens av sot og røykskader, mens lukt etter fukt krever at fuktkilden stanses før videre behandling.
I enkelte tilfeller må luktbærende flater forsegles etter rensing. Dette er aktuelt når luktstoffer sitter dypt i materialer som ikke kan fjernes uten omfattende inngrep. Forsegling skal ikke brukes for å skjule aktiv fukt, muggvekst eller urensede brannrester. Da blir lukten og skadeutviklingen ofte bare innkapslet.
Når ozonbehandling kan være riktig tiltak
Ozonbehandling brukes for å oksidere og redusere luktstoffer i luft og på tilgjengelige overflater. Metoden kan være effektiv som en del av en saneringsprosess, særlig etter at selve luktårsaken er fjernet eller kontrollert.
Et typisk eksempel er en brannskade der sot er fjernet, flater er rengjort og løse materialer er sanert, men det fortsatt ligger igjen røyklukt i rommet. Ozon kan da bidra til å behandle restlukt som har satt seg i konstruksjoner eller inventar. Det kan også være aktuelt ved lukt fra døde skadedyr etter at dyret og forurensede materialer er fjernet, eller i rom med vedvarende organisk lukt der vanlig rengjøring ikke er tilstrekkelig.
Ozon er imidlertid ikke en erstatning for rengjøring, avfukting eller fjerning av skadet materiale. En ozongenerator fjerner ikke sot, olje, råteskade, fukt eller bakterievekst. Dersom årsaken fortsatt er til stede, vil ozonbehandling i beste fall gi en midlertidig effekt.
Behandlingen krever også kontroll. Ozon er en reaktiv gass som ikke skal brukes mens mennesker, dyr eller planter oppholder seg i området. Rommet må sikres, behandlingen må dimensjoneres riktig, og lokalene må luftes ut før de tas i bruk igjen. Feil bruk kan være en HMS-risiko og kan påvirke enkelte materialer, blant annet gummi, enkelte plasttyper og naturgummi i pakninger.
Luktsanering eller ozonbehandling: Det er sjelden et enten eller
Ved profesjonell håndtering er ozonbehandling normalt et mulig slutt- eller deltiltak, ikke første tiltak. Rekkefølgen avgjør resultatet.
Først må årsaken stanses. Ved vannskade betyr det å stoppe lekkasjen og tørke konstruksjonen. Ved brannskade betyr det å fjerne sot, aske og røykskadede materialer. Ved vond lukt fra ventilasjon må kanaler, aggregater, avtrekk og tilluft vurderes. Ved lukt fra kloakk eller organisk forurensning må området rengjøres og desinfiseres der det er nødvendig.
Deretter må de berørte flatene renses. Porøse materialer vurderes særskilt, fordi de kan holde på lukt selv om rommet virker rent. Isolasjon, himlingsplater, tepper, madrasser og deler av inventaret kan i noen saker være mer kostbart å redde enn å skifte ut. Den vurderingen må baseres på skadeomfang, funksjon, kostnad og krav til inneklima.
Når kilden er håndtert og renholdet er gjennomført, vurderes videre luktbehandling. Her kan ozon være riktig. I andre situasjoner kan ventilering, luftrensing, målrettet overflatebehandling eller forsegling gi et bedre resultat. Metoden må passe bygget, materialene og årsaken til lukten.
Vanlige feil som gjør at lukten kommer tilbake
Den mest kostbare feilen er å behandle lukt før man har lokalisert kilden. Det er særlig risikabelt ved fukt- og mugglukt, fordi lukten kan være et tidlig varsel om en bygningsmessig skade. Overflatespray, duftmaskiner og enkel ozonbehandling kan da skjule symptomet uten å løse problemet.
En annen feil er å glemme ventilasjonen. I kontorer, hoteller, treningssentre, kaféer og flerboligbygg kan lukt flytte seg mellom rom via kanaler og luftstrømmer. Et rom kan være grundig rengjort, mens luktstoffer fortsatt ligger i avtrekk, filter, aggregat eller tilluftskanaler. Da er det nødvendig å vurdere ventilasjonsrensing som en del av arbeidet.
Det er også vanlig å undervurdere omfanget etter brann. Selv en mindre brann kan gi røyklukt langt utenfor brannrommet. Røyk følger luftbevegelser og kan trenge inn bak lister, over himlinger og inn i skap, tekniske rom og ventilasjon. En god kartlegging før tiltak reduserer risikoen for at luktproblemet dukker opp igjen etter overlevering.
Slik sikrer du et varig resultat
Et varig resultat starter med dokumentert vurdering av årsak, spredning og aktuelle materialer. I større skadesaker bør tiltakene planlegges slik at sanering, tørking, ventilasjonsarbeid og eventuell gjenoppbygging henger sammen. Det gir bedre kontroll på fremdrift, kostnader og ansvar.
Før lokalene tas i normal bruk, bør lukten vurderes på nytt under realistiske forhold. Rommet bør være ventilert, oppvarmet og i vanlig drift der det er mulig. Hvis lukten bare er borte rett etter behandling, men kommer tilbake når temperaturen stiger eller ventilasjonen starter, er det et tegn på at ytterligere tiltak kan være nødvendig.
SEAS AS vurderer lukt som et teknisk problem med en årsak, ikke som noe som skal kamufleres. Ved akutte skader og krevende bygg er den tryggeste løsningen å starte tidlig, sikre området og velge tiltak på grunnlag av hva som faktisk har forurenset materialene. Da blir lokalet ikke bare bedre å oppholde seg i, men også tryggere å sette tilbake i drift.
Siste kommentarer